Kritikkåret 2009 – parafrasert

Jeg deltok på Litteratur på Blå i går, hvor Susanne Christensen og Ane Farsethås snakket om sine kritiske praksiser,  Christensens kritikksamling Den ulne avantgarde, og Farsethås’ kommende essaysamling med nyskrevne kritikker. Det var riktig kjekt. Jeg holdt et innledende innlegg hvor jeg tok utdrag fra fjoråret og årets utgaver av artikkelen «Kritikkåret» fra Norsk litterær årbok. Til glede for nye lesere presenterer jeg derfor fjorårets artikkel her på bloggen, årets utgave får dere kjøpe nye NLÅ for få fingrene i. Den kommer vel om ikke lenge.

Bruk knappene nederst i PDF-viseren, da kan du velge mellom å laste ned filen eller lese i fullskjermmodus.

Ratatosk om norsk samtidslyrikk

Når vi snakker om kritikk og refleksjon og sånn: Ratatosk #1-4 2009 kom ut like før jul og er stappfull av betenkninger om litteratur. Temaet er «Norsk samtidslyrikk 2000-2009», og redaksjonen har plukket ut det de mener er tiårets mest interessante debutanter og latt en del skribenter ta for seg det de syns best om i disses produksjoner. I tillegg skriver poetene selv om sine inspirasjonskilder, og det diskuteres både kvalitetskriterier, skriveskoler og annet. Listen over poetene har blitt riktig fin:

  • Henrik Nor Haugen
  • Øyvind Rimbereid
  • Sarah Selmer
  • Yngve Pedersen
  • Vemund Solheim Ådland
  • Kristin Auestad Danielsen
  • Monica Aasprong
  • Geir Halnes
  • Rebecca Kjelland
  • Erlend O. Nødtvedt

Jeg deltar med en artikkel om Rebecca Kjellands debutsamling akkorda under fluktlinja, skrevet i en tone og et format jeg ikke har forsøkt meg på tidligere. Det var en riktig vanskelig øvelse og jeg er enda ikke sikker på at det var helt vellykket. Men det gjør det kanskje litt mer interessant å lese? Kjellands bok er i alle fall kjekk lesning, ikke lett å gripe, men god å grave i.

Tidsskriftet er anbefalt! Kjøp det på SiT Tapir på Dragvoll, Norli Nordre, Øksendal Libris (Trondheim) Norli Galleriet (Bergen) Norli Universitetsgaten (Oslo), eller via nettsiden.

Norsk litterær årbok

SamlagetEt høydepunkt i den faglitterære utgivelseskalenderen! Norsk litterær årbok er ute, tjukkere og bedre enn noensinne. Undertegnede har skrevet årets versjon av den faste posten «Romanåret», med undertittelen «Det politiske vert stendig meir personleg», i et forsøk på å presse fjorårets romaner inn i en analyse som ligner noe slikt: At det personlige er politisk har vi visst lenge, men det politiske er også personlig. Der skriver jeg om Per Pettersons Jeg forbanner tidens elv, Inger Bråtveits Siss og Unn, 13. uke av Marianne Mjaaland, Unfun av Abo Rasul (Matias Faldbakken), Tore Renbergs Charlotte Isabel Hansen, Gunnhild Øyehaugs Vente, blinke, og Pol av Mette Karlsvik. Noen av dem er gode, andre er dårlige. Gjett hvilke.

Av andre høydepunkt kan nevnes Agnes Ravatns amputerte versjon av Per Pettersons Jeg forbanner tidens elv; Ellen Rees som i sin «Den reflekterende overflaten» går i åpen polemikk mot redaktør Eirik Vassenden og hans paradigmatiske artikkel om Erlend Loe, «Den store overflaten»; og Nora Simonhjell skriver om Stig Sæterbakkens behandling av stillhet og lyd, i artikkelen «stillheten er et varsel». Dessuten er Trond Borgens bibliografi over norsk litteraturforsking som alltid med, et verdifullt verktøy til å orientere seg.