Kritikkens konservative stemme

Vi var vitne til et viktig øyeblikk i autentisitetens akustiske historie i dagens utgave av Kulturnytt. Den meget litterære kritiker Bernhard Ellefsen møtte nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til debatt om bibliotekenes saneringspraksis i egne hyller, og overgangen til mer aktivitetsorienterte bibliotek. Ellefsen anla sin mest knarrete stemme – kanskje var han litt morgentrøtt – og oppnådde en litt professoral autoritet som sto godt til poenget han forfekter: papirbokens fortsatte relevans. Dette i klar kontrast til sjefen for landets nasjonale hukommelse som tok i bruk sitt mest engasjerte uttrykk, like emosjonelt involvert og til stede som han var i sine glansdager i RV-ledelsen. Her fantes ikke noe lydlig spor av at institusjonens tyngde, snarere var det en ungdommelig letthet som preget nasjonalbibliotekarens indignerte svar på den «konservative og kunnskapsløse» Ellefsens kritikk. I så måte er Sira Myhre en perfekt aktør i lydmedier (det inkluderer TV såklart). Bernhard var derimot – både lydlig og innholdsmessig – historiens mann. Tydelig forankret i sine forberedte poeng, og i en retorisk og oratorisk tradisjon som har det skrevne ordet som utgangspunkt.

Også publisert på Facebook.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s