På rammejakt

Siden avhandlingen min skal handle om NRKs litteraturdekning (spesielt anmeldelser), og siden denne i så stor grad har vært preget av kringkasterens pedagogiske funksjon, tenker jeg litt på hvordan jeg skal innramme diskusjonen om forholdet mellom den talende og den lyttende. Dette er jo et ganske grunnleggende politisk spørsmål, og jeg tror jeg vet i hvilken retning jeg skal lete i de neste ukene:

The work of Jacques Rancière, who never tires of repeating his assertion that equality is not just something to be fought for, but something to be presupposed, is, for me, one of the most important ideas of the past decade. Although Rancière begins the discussion of this idea in his 1987 text The Ignorant Schoolmaster, it is really only in the last ten years that others have taken up the idea and attempted to work out what it might mean for politics, art and philosophy. Equality may also be something one wishes for in a future to come, after fundamental shifts in the arrangement and order of society. But this is not Rancière’s point at all. Equality is not something to be achieved, but something to be presupposed, universally. Everyone is equally intelligent.

– Nina Power i the Philosopher’s magazine

Jeg har jobbet litt med Rancière tidligere, blant annet i en artikkel om litteraturkritikk og politikk som er på vei, men det har dreiet seg om arbeidet hans med politikkens estetikk/estetikkens politikk. Denne mer grunnleggende politiske/pedagogiske tenkningen er jeg mer ukjent med, og jeg tror det kan bli et spennende spor å følge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s