Veien frem

22.-24. oktober skjer det forholdsvis spennende saker i Trondheim: Forskningsseminaret «Litterær tidsskriftkritikk etter det moderne gjennombrudd» skal fortelle oss om hva som har foregått i alle disse trykksakene som har tynget oss alle med så mye dårlig lesersamvittighet. (On that note: Nyeste nummer av Vagant ser fantastisk ut. De grafiske nyvinningene er virkelig fristende, for å bruke anmeldervokabularet.) Hva er det for en litterær offentlighet vi finner i tidsskriftene, hva inneholder den, hva snakker den om, og hvordan gjør den det? Diverse dyktige kritikere, forskere, kritikere og forskere og kritikkforskere skal delta. Innlegg om blant annet: Janus, Basar, Vinduet, Impressionisten, Kritiker, Bøk, Kraftsentrum og mye mer (faktisk). Heng med, det blir bra.

Kjekken sjøl
Kjekken sjøl

Selv skal jeg snakke om Nordahl Griegs tidsskrift Veien frem, som kun kom ut mellom 1936 og ’37 (Tidsskriftet fikk imidlertid et langt etterliv, siden det ble anført som forløperen til Fossegrimen. Les mer om det i Cato Schiøtz’ omtale av tidsskriftet i Morgenbladet). Siden det er et seminar om litteraturkritikk skal jeg først og fremst studere de artiklene i tidsskriftet som handler om litteratur. Men om jeg utelukkende skulle basert meg på de artiklene som handlet utelukkende om litteratur ville det blitt tynt. Jeg kommer til å studere de artiklene som handler om kunst i det hele tatt. Veien frem må være det minst litterært interesserte tidsskriftet som noensinne har blitt redigert av en skjønnlitterær forfatter. Ikke at det ikke fins mange artikler om litteratur og kunst i bladet, men da handler det hovedsaklig om kunstnernes politiske oppgaver, ikke om ny litteratur. I løpet av Veien frems levetid publiserte de så vidt jeg kan se kritikker av tre romaner, ingen lyrikksamlinger, ingen skuespill (derimot to-tre forhåndsomtaler), en omtale at et maleri (Guernica) og fire anmeldelser av sakprosabøker om litteratur. Selve litteraturen var altså ikke veldig viktig, det lille som finnes av estetisk tenking er relativt trygt bygget på Marx og Engels egen litterære estetikk slik den blir formidlet av Lukács (realismen avslører ubevisst kapitalismens ideologi), men uten noe krav om positivitet, slik den sovjetiske sosialrealismen ble formulert. Mer sentralt sto kanskje litteraturens symbolske rolle som en kampsone mellom radikale og såkalt «upolitiske» (reaksjonære) forfattere. En rekke av artiklene dreier seg om hva kunstnerne gjør i Sovjet, og flere diskuterer hva som er den riktige måten å skrive på for en sosialistisk forfatter. Det var de underliggende politiske prinsippene for aktiviteten (aktivismen) som var sentralt for Grieg å diskutere, ikke litteraturen selv.

Veien frem er først og fremst kritisk i sin politikk, men politisk i sin kritikk. Om jeg skal forsøke å tenke i retoriske termer: Veien frems artikler har en forensisk holdning til den politiske offentligheten, Grieg avslører og anklager sin samtid. Når det gjelder litteraturen ser grunntonen heller ut til å være deliberativ: Spørsmålet er hva forfatteren skal gjøre. Tidsskriftet får dermed en slags karakter av å være Nordahl Griegs diskusjon med seg selv om hva forfatterens oppgave er, samtidig som artiklene fungerer som gjentatte oppfordringer til forfatterne om å skrive engasjert: De måtte ta side, og innse at fascismen var født av kapitalismen, derfor måtte også kapitalismen avskaffes. Det var den eneste egentlige kampen mot krig.

Forholdet til kommunismen kan bli en viktig del av innlegget mitt tror jeg. Jeg har lest litt Slavoj Žižek i det siste, og hans diskusjoner omkring Stalinismen er tankevekkende. Han gjennomfører en slags solidarisk kritikk som river teppet under beina på de stalinistiske kommunistene – Grieg var en av dem – samtidig som han er nådeløs i sin kritikk av liberalismen og det den har resultert i. Det er mulig at det kan bli fruktbart å la seg inspirere av hans lesning av Moskva-prosessene i min lesning av Veien frem. Det er i alle fall på høy tid at venstresiden tar hensyn til stalinismen i sin lesning av Grieg. Georg Johannesen, som til dels idoliserer Grieg, nekter å gå med på at Griegs politiske linje kan kritiseres, det vil innebære et knefall for Hamsun og hans våpendragere. I det finnes det sannhet, særlig når en tar inn over seg det presset som finnes for å «rehabilitere» Hamsun, men det svarer allikevel ikke på problemet med stalinismen. Den som sist har skrevet noe interessant om Grieg er vel Hans Marius Hansteen, som i Vagant # 1/2-2003 har en glitrende artikkel om Griegs krigspoesi. Men ved å konsentrere seg om krigen og poesien unngår Hansteen, med full rett vel å merke, stalinismen som problem. Žižek muliggjør kanskje en kritisk-solidarisk lesning av Griegs kommunisme. I diskusjonen omkring hva som var verst av den kommunistiske og den nazistiske terroren kan Žižeks posisjon til tider minne om Griegs egen holdning, selv om Grieg i sine artikler trofast slutter opp om Moskvas linje. I diktingen er ikke holdningen så klar.

Tenking pågår. Nå skal jeg på Nasjonalbiblioteket.

Etterpåklok oppdatering:

Da jeg gikk på biblioteket var det for å sjekke hvilke numre de forskjellige artiklene jeg skal bruke fra Veien frem kommer fra. Det som umiddelbart slo meg da jeg satte meg ned med mikrofilmen var at jeg i et klassisk anfall av akademisk hybris hadde tatt munnen alt for full da jeg, basert på hvilke artikler tidsskriftet bestod av, påstod at Veien frem var et lite litterært interessert tidsskrift. Tvert imot! Det renner over av litteratur, men ikke formidlet gjennom den borgerlig-kritiske anmelderinstitusjonen. I stedet valgte Grieg å trykke litteraturen uformidlet, dikt, noveller, roman- og dramautdrag. I stedet for å vurdere om litteraturen var «god nok» trykket han sine kampfellers litteratur.

Mitt utgangspunkt: «Hvordan var litteraturkritikken i Veien frem?» styrte blikket mitt utenom litteraturen. Jeg er havren, hvilket nek er du?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s