Kan terningen kastes om igjen?

Eirik Vassenden var i Dagbladet i går og snakket om terningkast, kritikk og Anne B. Ragde. Han svarer med sin sedvanlige sans for nyanser[1] på journalistens «er det krise nå?»-spørsmål, uten å gjøre noe nummer av det usedvanlig lite overraskende faktum at Anne B. Ragdes nye roman har fått en blandet mottagelse.

Jeg kan vel dele hans frykt for at kritikken som refleksjonsform er truet, men det vil den kanskje alltid i være i kommersielle medier? Kritikken som refleksjon er alltid truet av ønsket om å ikke tenke for mange ganger gjennom ting, om å komme raskere til poenget og avslutte den estetiske erfaringen. En uavsluttet erfaring kan vanskelig omsettes, derfor er det vanskelig for en avis å skulle selge en anmeldelse som plutselig kan revideres. Kritikkens varekarakter svekkes i altfor stor grad. Varen må være stabil for å ha en stabil verdi for leseren.

En virkelig spennende vurdering, en som lar seg rive med av kunsten (eller mot), vil jo aldri kunne la seg avslutte fullstendig. En slik perfekt lesning minner kanskje om Roland Barthes idé om Lysten ved teksten, som Wolfgang Iser ser som en av fire mulige måter å la teksten spille seg ut på. Bianca Theisen sammenfatter denne spillformen slik:

(…) the reader does not only come into play himself, he gambles with his own Self, his own attitudes and beliefs are put at stake when he reinscribes the distinction between his own moves and those of the text into the game; that is, the reader’s observer position is drawn into and operationalized in what Iser calls the ineradicable difference of play.[2]

Det er vel ikke nødvendig å forklare at det er nærmest umulig å skulle selge en avis fylt av denslags lesninger. Om denne lesningen skullel virkeliggjøres fullt ut (noe ingen egentlig taler for rett nok, det er bare snakk om elementer som kan være til stede i all slags lesing) så ville det endt med total galskap for leseren. Det kunne vel egentlig vært spennende å lese! Men kanskje snur jeg problemstillingen på hodet, for det er vel ikke slik at litteratene holder avisene som gisler og krever å få skrive lange «erotiske»[3] tekster. Det er vel heller slik som Vassenden sier: kritikken som refleksjon er under press. Det skulle vel også Dagbladets reaksjon tyde på. Tenk, kritikerene er ikke enige, de er ikke en gang helt sikker på hva de mener!

Forøvrig er det underlig at ikke den ideen om terningen med mange sider har blitt brukt i større grad. Jeg husker en rollespill-fanzine som anmeldte spill med en d8 (for de uinnvidde: en åttesidet terning, en terning med 20 sider heter d20).


[1] Noen mener han er for nyansert. De vil vel ha debatt og meninger med brodd. Dem om det.
[2] Theisen (2000)
[3] Jamfør Sontag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s